Oppkjøringen som endte med beinbrudd

Forrige onsdag skulle jeg teste mine kjøreferdigheter på motorsykkel, altså ha oppkjøring i klasse A. Det gikk ikke helt som planlagt.. Jeg hadde håpet på å komme hjem med bestått oppkjøring, eller i verste fall stryk - ikke med beinet i gips!

På veg opp til Lillehammer, hvor jeg skulle ha oppkjøring, var jeg veldig fornøyd med kjøringa mi. Kjørelæreren sa også at jeg kjørte veldig bra, og at jeg bare måtte konsentrere meg om å få til det som kreves i kjøregården: Sving, sving med brems, unnamanøver, nødbrems og "garasjen". Sving er å holde jevnt 30 km/t gjennom en sving, sving med brems er å kjøre i samme svingen med samme hastighet, men bremse jevnt opp midt i - for så å fortsette ut igjen av svingen etterpå. Unnamanøver er å svinge unna kjegler i 50 km/t uten nevneverdig fartsreduksjon. Nødbrems er å stanse fortest mulig fra 50 km/t. "Garasjen" er krypkjøring mellom kjegler og det jeg har slitt mest med å få til. Og hva skulle jeg begynne med? Jo - "garasjen"!

Som om jeg ikke var nervøs nok fra før...

Som jeg var redd for gikk også "garasjen" beint til h******, men jeg hadde et forsøk til. Jeg skulle bare gjennom de andre tekniske øvelsene først. Svingen og sving med brems gikk greit nok, og det samme gjorde unnamanøveren. Mulig jeg mistet litt for mye fart helt mot slutten av den, men.. Så kom nødbremsen. Jeg kjørte opp mot riktig hastighet, kom til kjeglene, begynte å bremse.. Så husker jeg ikke hva som skjedde, før jeg lå på bakken med vridd bein og motorsykkelen oppå meg.

Det er sjelden jeg skriker rett ut av smerte, men da skrek jeg. Høyt.

Sensoren klemte og dytta og dro i beinet mitt for å prøve og sjekke litt hvor ille det var. Han mente at beinet mitt var helt - men så er han jo heller ingen lege. Etter en stund ble jeg henta av ambulansen og kjørt til Lillehammer sykehus, hvor jeg etter litt mer klemming, dytting og draing fikk tatt røntgen og stadfestet brudd øverst i skinnleggen. Så bar det avgårde på CT, for å se om leddbånd og andre smarte greier i kneet mitt var skadd også. Etter et par timers venting (!!) var det unnagjort, så var det å vente på resultatet.

Som ingen egentlig kunne gi meg den dagen.

Jeg ble gipset, for så å bli gipset om igjen. Deretter sendt hjem med beskjed om at Elverum sykehus ville kontakte meg dagen etter med beskjed om jeg måtte operere eller ikke. Uansett var det veldig godt å komme hjem, selv om ting plutselig er vanvittig mye mer tungvint enn ellers. Med gips fra tærne til midt på låret føler man seg rimelig hjelpesløs.

Legene på Elverum hadde kommet fram til at de antakelig ikke kan gjøre kneet mitt noe bedre med en operasjon, så da er det bare å krysse fingrene for at beinet gror ordentlig og at jeg får trent det ordentlig opp igjen når jeg får av gipsen. Apropos gips så begynte jo den å gnage på hælen min, så da bar det avgårde til Elverum for å få ny gips. Deretter til Elverum en gang til dagen etter, da jeg ikke følte at den gipsen jeg hadde fått var stabil nok rundt kneet.

Og i går måtte jeg dit igjen..

Hælen min var fortsatt ikke noe glad i gipsen, men i stedet for å bytte gips (nå som jeg endelig hadde fått på en som satt godt ellers, og det tross alt var den fjerde gipsen) klippet de bare plass til hælen min. Som nå var i stadie 2 på veg til å få trykksår. Ikke noe rart den var vond.. Det var etter at de hadde sendt meg på røntgen av ankelen, for å forsikre seg om at deg ikke var noe humbug der også. Det var det heldigvis ikke :)

Så nå ser beinet mitt slik ut:



Plasteret på stortåa skyldes at den også fikk seg en liten trøkk da jeg veltet. Jeg har også et skrubbsår og blåmerke på høyrearmen, i tillegg til at hele høyresida mi har følt seg litt mørbanka de siste dagene. Også blir man støøøl av å humpe rundt på krykker når man ikke er vant til det! Får trøste meg med at jeg sikkert kommer til å ha skikkelig bad ass muskler når jeg er ferdig med humpinga ;)

Så nå sitter jeg her da, og prøver å få timene til å gå. Gipsen skal være på i minst 6 uker, fikk jeg beskjed om. Forhåpentligvis klarer jeg, med noen hjelpemidler, å komme meg på jobb igjen før den tid. Om ikke annet så i hvert fall noen dager i uka. Ellers kommer jeg til å gå (humpe?) på veggen av rastløshet, og jeg ser ikke helt for meg at det er noe særlig.

Men til tross for en aldri så liten skrekkopplevelse med et ganske uheldig resultat har jeg det stort sett fint. Det er nok den delen av meg som vil klare alt sjøl som har fått den største trøkken, for nå må den bare innse at jeg ikke er noe supermenneske ^^

Og ja, hvis noen har tips til hvordan jeg kan få tida til å gå så kom gjerne med det. Gi meg gjerne filmtitler eller serier :)

11 kommentarer

Joachim

14.08.2012 kl.13:11

Dette hørtes ikke bra ut

du får ha god bedring <3

Linn-Anita

14.08.2012 kl.13:12

Joachim: Takk :)

Mina Cecilie

14.08.2012 kl.13:31

UFF. God bedring da! Blir glad for kommentar tilbake <3

Nina

14.08.2012 kl.13:50

uff, uflaks :/ Lykke til og god bedring!! :-)

Carina Chanel

14.08.2012 kl.13:57

å nei, dtte hørtes ikke kult ut. Og au, for en gips. må virkelig ha tryna hardt du.

måtte selv ha to oppkjøringer på sykkel før jeg sto. dritnervøs. holdt på å velte sykkelen i et stoppkryss med læreren bakpå, pga det var helling i veien, men det var faktisk den gangen jeg sto! så ikke gi deg frøken. stå på. når benet blir bra må du bare hive deg på en sykkel igjen. ikke la dette knekke deg hvertfall. dtte får du til ;)

Linn-Anita

14.08.2012 kl.14:06

Addicted to poledance!: Takk :)

Linn-Anita

14.08.2012 kl.14:09

Carina Chanel: Jeg har ikke planer om å la meg knekke heller (med unntak av det som allerede knekt, rent fysisk :P) - skal nok opp på sykkelen igjen! Spørs bare om det blir noe som helst i år, ettersom jeg må ha på gipsen så lenge. Men da blir det neste år :)

The Second Coming

14.08.2012 kl.15:04

Oi, det var da en ustabil oppkjøring. Så utrolig kjedelig (og ikke minst vondt). Håper ikke du fikk skrekken nå da, sånn at du aldri kommer deg opp på sykkelen igjen :o

Masse god bedring! <3

Linn-Anita

14.08.2012 kl.15:06

The Second Coming: Håper jeg kommer meg på sykkelen igjen, men jeg må nok vente til neste år. Får satse på at jeg ikke har fått skrekken :S

Tusen takk! <3

Julie Husvær Madsen

14.08.2012 kl.16:28

Huff det hørtes ikke bra ut!! God bedring!

Linn-Anita

14.08.2012 kl.18:10

Julie Husvær: Takk! :)

Skriv en ny kommentar

Linn-Anita

Linn-Anita

28, Hamar

Navnet er Linn-Anita! Lita, men stor jente med sterke meninger om så mangt. Tar ofte utfordringer på strak arm, og har alltid ment at ærlighet varer lengst! Blogger om det som faller meg inn der og da :) Bildene jeg tar selv er enten tatt med Nikon D90 eller mobiltelefon, litt etter hva jeg har for hånden. Jeg vil for ordens skyld understreke at alle mine innlegg er skrevet av meg som privatperson, ikke som representant for noen av de verv eller arbeidsforhold jeg har.

Kategorier

Arkiv

hits